Systemiske prinsipper

Hvorfor: Systemisk tenkning har sin rot i et perspektiv som sier at de fleste utfordringene vi står i, er organisert komplekse. Dette betyr at et stort antall variabler henger sammen i en organisk (levende) helhet (kompleksitetsteori). I en så kompleks verden trenger vi noen allmenne prinsipper grunnlagt i det systemiske perspektivet for å kunne handle koordinert mot et felles mål og i konkrete saker. 

Hva: Et prinsipp setter systemet i stand til å møte fremtidige utfordringer. En oppnår stabilisering og sikring av kontinuitet. (Moe s 112). Prinsipper er ikke en for evig fasttømret ideologi, men ankerfester for tenkning (påminning) og handling. 


Skift "briller"! Ha naturens økosystemer som forbilde! 

.

Se helheten og inkluder alle!

Vit at alt og alle er forbundet og påvirkes og endres hele tida!

Skap subjekt - subjekt-relasjoner!

Skap felles forestillinger om hva som kan bli!

Hold forestillingene varme! 

Eksperimenter med prinsippene som veiledere!  

Koordiner handlinger mot felles mål! 

Ved dilemmaer, let kreativt etter nye løsninger!

 

Reflekter over og lær av tilbakeslag!

Nettverket er designprinsippet for en fordelende økonomi


«The creature that wins against its environment destroys itself.» - Gregory Bateson

Harvest Magazine https://www.harvestmagazine.no/

Hvordan lage systemiske prinsipper som kan veilede tenkning og handling i konkrete saker?


Grønne grunnprinsipper

1. Grønne sosiale systemer har sitt forbilde i naturens økosystemer

2. Samfunnet består av en rekke sosiale systemer sammenbundet i et stort nettverk

3. Grønne systemer er til for å nå et mål eller løse en felles villet oppgave

4. Alle aktørene (helheten) i systemet er forbundet og gjensidig avhengige av hverandre. Alle bidrar og belønnes, balansert

5. Grønne systemer har fokus på kvalitet. Kvaliteten blir til i samspillet mellom aktørene

6. I grønne systemer preges samspillet av subjekt - subjekt-relasjoner. Det fremmer mennesket på sitt beste

7. I grønne systemer skjer utvikling i sirkulære læringsprosesser. Relasjonene skaper synergi (nytt og bedre)

8. I grønne systemer skjer utvikling når både kunnskap og beste praksiserfaring tas i bruk i nye eksperimenterende aksjoner

9. I grønne systemer skjer selvregulering ved hjelp av felles refleksjoner over respons tilbake, innenfra og utenfor systemet

Grønne styringsprinsipper

Fra et systemisk synspunkt er det åpenlyst at en av hovedforhindringene for organsasjonsmessige forandringer i dag er næringslivsledernes, som oftest ubevisste, aksept av dem mekanistiske tilgang til ledelse.

1. Se helheten og inkluder alle!

2. Skap subjekt - subjekt-relasjoner ved anerkjennende dialoger og felles utfordringer

3. Skap felles forestillinger om hva som kan bli og hold meningen med systemet varmt

4. Bygg samarbeid og ny handling ut fra etisk eksperimentering og verdier i tidligere beste praksis

5. Start realiseringsaksjoner med en gang, men ledet av visjon, verdier og tidligere læring

6. Reflekter over og lær av tilbakemeldingene på aksjonene


Grunnleggende spørsmål:

Mange av de ideene som ligger til grunn for våre handlinger er basert på nedarvede tenkemønstre (paradigmer) som vi bruker mer eller mindre bevisst. Det grunnleggende tenkesettet (vitenskapsfilosofiske ståstedet) vårt virker bestemmende for valg av økonomisk og politisk utforming av samfunnet, og dermed for planetens framtid og kvaliteten på våre liv. Til nå har det nedarvede tenkemønsteret ført svært galt av sted. Vi har stilt oss over - og i konkurranse med naturen, og med hverandre.  «The source of all our problems today comes from the gap between how we think and how nature works» sier Gregory Bateson. 

Sett at vi har klart å tette dette gapet, hvilke grunntanker trer fram som politisk veiledning for oss da, både overfor miljø og mennesker? 

Og sett at vi fikk lov å lage "grønne" (medmenneskelige) reformer på alle politikkområder, hvilke grunnleggende prinsipper har veiledet oss? 

Dette betyr at et stort antall variabler henger sammen i en organisk (levende) helhet (kompleksitetsteori).  


«The source of all our problems today comes from the gap between how we think and how nature works» sier Gregory Bateson. Sett at vi har klart å tette dette gapet, hvilke grunntanker trer fram da som bestemmende for valg av økonomisk og politisk utforming av samfunnet, og dermed for planetens framtid og kvaliteten på våre liv.

Og sett at vi fikk lov å lage "grønne" (medmenneskelige) reformer på alle politikkområder, hvilke grunnleggende prinsipper har veiledet oss?

Dette betyr at et stort antall variabler henger sammen i en organisk (levende) helhet (kompleksitetsteori).  



De to store tenkesettene vi kjenner er det mekanistiske som dominerer vår vestlige tenkning i dag (vokste fram på 16-1700-tallet) og det nye framvoksende organiske / holistiske / systemiske.  

 

 settet av verdier, prinsipper, ideer, erfaringer som man lar sine synspunkter, handlinger og holdninger påvirkes eller bestemmes av, og som man kan referere eller henvise til. Paradigmet består av antakelser om hva vi skal se etter, hvilke relasjoner som gjelder, og hvilke metoder som er relevante for å studere virkeligheten.