Eksperimenter med prinsippene som veiledere!
Økologisk alfabetisme eller økoliteracy er å forstå de grunnleggende prinsippene i økologien eller bærekraften og leve etter dem. Skal vi kunne utvikle en politikk og handle etter økologiske prinsipper må vi forstå dem. Vi trenger et systemisk perspektiv på både økologiske fellesskap og menneskelige fellesskap. I begge tilfeller er det levende systemer som har felles organisasjonsprinsipper:
De er nettverk som er operasjonelt lukkede, men åpne for konstante strømmer av energi og ressurser. De er selvorganiserende, fungerer lang fra likevekttilstanden og utvikler seg som følge av en iboende kreativitet, som fører til at det dukker opp nye strukturer og nye former for orden.
En viktig forskjell er at det ikke er noen selvbevissthet i økosystemene, ikke noe språk, ingen bevissthet og ingen kultur og derfor finnes ikke verken rettferdighet eller demokrati, men heller ikke grådighet og uærlighet. Vi kan ikke lære noe om disse menneskelige verdiene og feil hos økosystemene. men vi kan og skal lære hvordan vi kan leve bæredyktig. I gjennom tre milliarder års evolusjon har klodens økosystemer organisert seg selv hårfint og komplekst med henblikk på å maksimere sin bærekraft. Denne naturens visdom er økoforståelsens essens.
1. Den gjensidige avhengigheten
2. Nettverk
3. Den sykliske karakteren i prosessene
4. Solenergi og dens mange former er den eneste energi som er fornybar, økonomisk effektiv og miljømessig uskadelig.
5. Partnerskap og samarbeid
Naturen opprettholder livet ved å skape og nære fellesskap. Bærekraft er ikke en individuell egenskap men en egenskap ved et helt nett av relasjoner. Hvis vi vil opprettholde livet må vi bygge opp og nære fellesskap. I tillegg trenger vi noe som gjør økosystemene i stand til å overleve forstyrrelser og tilpasse seg endrede betingelser.
6. Fleksibilitet (Eksempel alger og fisk: Feedbackkretsløpene bringer systemet tilbake i balanse). I menneskesamfunn manifesterer mangel på fleksibilitet seg som stress (461).
7. Diversitet