Systemer og nettverk
Et system er en samling av enkeltstående deler forbundet på måter som frambringer særlige atferdsmønste. Systemet er åpent mot omverdenen og mottar informasjon, energi eller materie herfra. Men det er også lukket i den forstand at det gjenskaper seg selv. Det velger selv hva det vil ta i mot fra omverdenen og ikke. Systemet kan lære og endre seg. Hovedatferden er å opprettholde eller forsterke sin egen oppgave / mening. Men noen ganger kan tilbakemeldingene fra omverdenen (strømmen inn) forstyrre systemet så grundig at det vil endre seg.
Et politisk parti for eksempel er et sosialt system som betrakter seg selv i kraft av særegne verdier, oppfatninger og handlingsformer. Partiet betrakter seg selv gjennom seg selv. Andre partier, medier, velgere etc. er dets omverden. Kompleksiteten i en slik omverden tvinger partiet til å velge ut relevant informasjon. Hva markerer forskjellen til andre partier? Hva reagerer medier på? Hva gir velgeroppslutning? En uoversiktlig og flertydig, dvs kompleks omverden byr på store informasjonsproblemer. Det betyr at partiet må regne med systemintern konflikt om hva som er relevant informasjon. Systemet har et mylder av subsystemer som har sin omverden. Strategier blir et spørsmål om valg. Systemet står i et handlingspress, og det må fatte veivalg. Hva partiet velger avhenger av dets virkelighetsbilder, dets ressurser og dets kontakt med omverdenen. Synkende velgeroppslutning gir systemstress. Svaret ligger i selvbetraktning, i vurdering av egen virkelighetsbeskrivelse. Kompleksiteten må reduseres for at systemet skal være operativt. Gevinsten er muligheter og handlingsrom, men også risikopreg. (Moe side 108- )
Hvordan modellere et system?
Dette systemet består av fem undersystemer eller delsystemer. Disse kalles også aktører, elementer eller knutepunkter. Systemet er dannet for å "produsere" / forsterke et innhold og delsystemene er forbundet med hverandre og gjensidig avhengige av hverandre (strukturelt koblet). Systemet utveksler informasjon (ev. energi, materie) til og fra omverdenen. De er selv omverden for andre. Som omverden gir de feedback til systemene de er knyttet til i nettverket. Dette bidrar til å balansere innholdet. Alle forbindelsene er relasjoner. Hvis delene er mennesker, utgør de i sosial forstand, psykiske systemer. Samspillet mellom dem utgjør tilsammen atferdsmønsteret.
Her vises tydeligere "det som er mellom", altså samspillet. Øverst til venstre ser du ei sløyfe med to "sløyfevinger". Den til venstre øker innholdet som en vil styrke i hele systemet (f.eks. en type kommunikasjon i sosiale systemer som øker tryggheten i teamet). Den til høyre minker innholdet. Den første kalles forsterkningssløyfe (F), den andre tilbakekoblingssløyfe eller balanserende sløyfe (B). Du finner mer om dette under fanen Systemteori / dynamikk.
Hva er et nettverk?
Nettverk av psykiske systemer, altså mennesker.
Nettverk av nerver.
Nettverk i nettverk
Nettverket er en kompleks struktur hvor strømmer flyter i alle retninger inn og ut av systemene og inne i systemene selv. Strømmene påvirker. De kan med sin påvirkning bidra til at systemet selv øker eller minker innholdet sitt. Dette viser tydelig kompleksiteten. Årsak - virkning er egentlig påvirkning og ikke-lineær. Nettverket er en flerlaget struktur av levende systemer inne i andre levende systemer; nettverk i nettverk.
Selvskapende nettverk innenfor det sosiale domenet er nettverk av kommunikasjoner. Nettverket består av forbindelser og knutepunkter. Knutepunktene er selv et undersystem.
I naturen er det ikke noe "over" og "under", og det er ingen hierarkier. Det er kun nettverk omsluttet av andre nettverk. Deler finnes ikke. Det samme gjelder de sosiale systemene, men her kan kommunikasjonsmønsteret (atferdsmønsteret) være av en slik art at mønsteret får hierarkisk preg.