Systemiske reformer
Blå-røde reformer
I de siste tiårene har vi hatt en mengde reformer innen offentlig sektor; innen skoleverket, i utdanning og forskning, NAV-reform, politireform, domstolsreform, helseforetaksreform, regionreform, kommunereform og ABE-reform (avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform) for å nevne noen. De har stort sett handlet om å bevege offentlig virksomhet i mer markedsliberal retning (New Public Management (NPM)), rette opp uheldige utslag av det som allerede er ("blankpusse", "plastre", "grønnvaske") eller å integrere ny teknologi. Felles for dem er at dette gjøres gjennom et mekanistisk blikk; er lineære, oppstykkede og sektorvise. De har ikke som formål å fremme livet, men å effektivisere, strømlinjeforme, få mer ut av hver krone og dermed legg til rette for enda mer ubalanse og utarming av natur og av mennesker som blir beordret til å løpe enda fortere.
Systemisk praksis
Uansett om det i et samfunn handler om økonomi , miljø, utddannelse, helsevesen, kommuner eller ledelse, har vi med liv å gjøre. Det handler om levende organismer, levende sosiale systemer, eller levende økosystemer. Derfor er et grunnleggende skifte fra det mekanistiske til det systemiske synet på livet relevant for alle disse områdene.
Om organisasjoner for alvor skal kunne bli livfulle og begynne å blomstre, kreves det en altomfattende endring av praksis og da er endring av det økonomiske systemet avgjørende. Vi må skape en økonomi som blir livsforsterkende i stedet for livsnedbrytende.
Hvordan gjør vi det?
Vi blir nødt til å endre forståelsen vår av verden, for tanker er koblet til handlinger. Dernest er det avgjørende viktig at vi endrer økonomisk tenkning og handling slik at vi kan legge til rette for varig ny kvalitet i alle de andre sosiale systemene. Det store spørsmålet er hvordan. Vi kan ikke forske for å finne sanne svar på framtidsspørsmål. Det må skje ved nettverksdanning og etisk og eksperimentell utprøving grunnlagt i felles forestillinger om ønsket framtid. Det kan starte med utopier (framtidsdrømmer) som utforskningsmetode i lokalsamfunn, og deretter skje i vekselvirkning både nedenfra og ovenfra.
Ved at vi får sette ord på lengslene og drømmene våre, vil vi artikulere det endringspotensialet som finnes i samfunnet slik at det kan gjøres til gjenstand for demokratisk dialog. Slik utopiutforskning muliggjør en genuin holistisk tilnærming til framtidsbilder av en verden der dagens utfordringer ER løst!
Grønne reformer
Det er ingen tvil om at Norge og verden trenger reformer. Men det er grønne reformer vi trenger i betydningen reformer som tar vare på og skaper liv og mer livfullhet. Det betyr ikke bare liv i bokstavelig forstand ved at natur og folk overlever, men liv i betydningen økt kraft til å blomstre og til å bære - bærekraft. Overført betyr dette at alle mennesker har dekket sine fundamentale behov og har dermed mulighet for å kunne ta ut hele sitt menneskelige potensial til nytte for seg selv, egen familie, i arbeidet sitt og til det sivile samfunnet. Dermed kan vi snakke om en grønn økonomireform, en grønn helsereform, en grønn utdanningsreform, en grønn lokalsamfunnsreform osv.
Under denne fanen vil du finne forslag til slike reformer og tanker og innspill til dem. Sammen utformer vi dem mer og skaper dem i naturens bilde. Vi håper dette netttstedet kan være en ressurs i arbeidet.
Trodde du at du kunne være nøytral?
Det finnes ikke et nøytralt ståsted å betrakte verden ut fra. Alt er perspektiv, også mainstream-tenkningen vi har i vår kultur nå. Å se både natur og menneskesamfunn som del av naturen og som komplekse systemer, er et brudd med den tradisjonelle mekanistiske tenkningen (filosofien) Vesten har vært dominert av i flere hundre år. Dette bruddet innebærer at tenkning om politikk, politisk filosofi / teori, har et systemisk utgangspunkt.
Grønn politikk skaper og fremmer:
- liv
- livskraft
- helhet
- sammenheng
- engasjement
- anerkjennelse
- inkludering
- økonomisk likhet
- kvalitet
- subjekt-subjekt-relasjoner
- varsomhet
- overalt!