Sentrale begreper
For å se noe må vi ha et ståsted som gjør at vi ser. Vi må opp på fjellet for å se hva som er på den andre sida. En annen måte å si det på er at vi ser noe gjennom en type briller, noe annet gjennom andre briller. I ikke-materiell betydning handler dette om begreper, om språk. Hvis vi ikke kjenner begrepene, kan vi heller ikke se og forstå. Dette nettstedets mål er å gjøre et skifte mellom mekanistisk forståelse og organisk / systemisk forståelse. Det viktigste begrepet er derfor ØKOFORSTÅELSE eller ØKOLOGISK ALFABETISME ( ECOLITERACY). Dette betyr å forstå de grunnleggende prinsippene i økologien eller bærekraften i det systemet vi fokuserer på, og leve etter dem. Skal vi kunne utvikle en politikk og handle etter økologiske prinsipper må vi forstå dem.
Vi trenger et helhetlig, systemisk perspektiv på både økologiske fellesskap (økosystemer) og menneskelige fellesskap (sosiale systemer). I begge tilfeller er det levende systemer som har felles organisasjonsprinsipper: De er nettverk som er operasjonelt lukkede, men åpne for konstante strømmer av energi og ressurser. De er selvorganiserende, fungerer langt fra likevekttilstanden og utvikler seg som følge av en iboende kreativitet, som fører til at det dukker opp nye strukturer og nye former for orden.
En viktig forskjell mellom økosystemer og sosiale systemer er at det ikke er noen selvbevissthet i økosystemene, ikke noe språk, ingen bevissthet og ingen kultur og derfor finnes ikke verken rettferdighet eller demokrati, men heller ikke grådighet og uærlighet. Vi kan ikke lære noe om disse menneskelige verdiene og feil vi gjør av økosystemene. men vi kan og skal lære hvordan vi kan leve bæredyktig. I gjennom tre milliarder års evolusjon har klodens økosystemer organisert seg selv hårfint og komplekst med henblikk på å maksimere sin bærekraft.
Begrepsforklaringene under er hentet fra bl.a. Capra og Luisi: Liv system, helhed (2016), Sverre Moe: En systemteoretisk innføring (1995) og Store norske leksikon (Snl).
