Grønn demokratireform

En grønn demokratireform lærer av naturen. Den har mål om å skape subjekt - subjekt-samspill som dekker alle menneskers grunnleggende behov uten å gå utover naturens tålegrense. Dette målet holdes varmt. Den inkluderer helheten og ser den gjensidige avhengigheten mellom systemene i hele nettverket. Den er kreativ og eksperimenterende, finner og prøver ut nye løsninger ved å koble og koordinere ideer og handlinger. 


Hvem skal bestemme?

Hvem skal bestemme hva?

Makta er distribuert i demokratiet ved hvert menneske - en stemme. Samtidig er aktiviteten stemmegiving å velge representanter som for en gitt periode gis sterk sentralisert makt til å bestemme. Under pandemien 2020 - 2022 ble kommunene etterhvert koblet inn for å tilpasse de sentrale bestemmelsene til sin kontekst og til å ta avgjørelser selv. Frivilligheten ble engasjert i å bidra. 

Figuren viser viktige aktører i et demokratisk styringssystem.  

I et mekanistisk perspektiv vil fokuset være på styringsorganene Storting og regjering og på lokalnivå de tilsvarende organene. Samspillet skal først og fremst tjene økonomien i samfunnet i betydningen økonomisk vekst. Demokratiet er sjelden helhetlig. Naturens stemme utelates. Beslutningene og debattene er komplekse, prosessene fremmedgjørende og mange ser ikke på seg selv som deltakere. 

I et systemisk perspektiv er målet med demokrati å få fram alles perspektiv ved at det legges til rette for alles deltakelse på ulike nvåer slik at beslutningene tjener alle. Naturen er eksplisitt tatt med som et påminningsperspektiv fordi naturen ellers er taus.  Når perspektivinteresser står mot hverandre, handler det om å være kreativ i å finne nye løsninger som gangner alle. Målet i samfunnet der demokratiet utøves er alles trivsel / å fremme mangfoldet av liv og livskvalitet innen planetens tålegrense. 


Det mekanistiske perspektivet

Den norske modellen på makronivå kan beskrives som «et velorganisert demokratisk fellesskap der partene i arbeids- og samfunnsliv er forpliktet overfor hverandre og bidrar til hevet velferd for alle» (Hernes 2006:13). Men de økonomiske aktørene er flere enn tre. Når naturperspektivet, familieperspektivet, sivilsamfunnsperspektivet utelates i tillegg til naturens stemme, kan ikke løsningene få god nok kvalitet og sikre livskvalitet for alle. Trepartssamarbeidet har på mange måter vært vellykket, men i dag ser vi hva som skjer når ikke naturen "sitter ved bordet" og hvordan systemet skaper mer og mer økonomisk ulikhet. Trepartssamarbeidet bør byttes ut med et sjupartsamarbeid.

Media er en sterk maktfaktor. Når dens mål er mest mulig salg for størst mulig fortjeneste, er den ikke lenger fri og uavhengig.

På en generasjon har det politiske systemet gått fra ideologisk forankring ut fra særlig yrke til popularitet fra sak til sak.



Det systemiske perspektivet

Medborgerskap har to dimensjoner: 1) inkludering og like rettigheter for alle borgere, og 2) borgernes aktive deltakelse i samfunnet.

Medborgerskap handler om at alle i befolkningen blir behandlet som likeverdige medlemmer av samfunnet. Altså at du som borger får oppfylt de samme rettighetene som andre borgere, for eksempel gjennom å ha lik tilgang til velferdstjenester eller lik mulighet til å stemme ved politiske valg.

Begrepet medborgerskap brukes også om borgernes plikter og deres aktive deltakelse i samfunnets politiske og sivile liv. Et levende og levedyktig demokrati krever både like rettigheter - altså muligheten til aktivt medborgerskap - og at borgere faktisk benytter seg av den muligheten og er aktive medborgere.

Borgere har ulike bakgrunner og utgangspunkt for å være aktive medborgere. Det kan være vanskeligere for sårbare grupper i samfunnet å delta, enn for ressurssterke grupper.

Norge er et velfungerende demokrati med høy tillit mellom folk. Men demokratiet må hele tiden fornyes og utvikles for å sikre legitimitet og bred deltakelse. I mange land vokser en folkelig motstand mot den gjeldende økonomiske og strukturelle politikken. Flere demokratier er i en tillitskrise, hvor avstanden er stor og folk ikke lenger stoler på beslutningstakere. Også i Norge kan vi se begynnende tegn på slik motstand og mistillit. Mange synes det er vanskelig eller lite relevant å delta i politiske prosesser, og færre engasjerer seg i politiske partier. Valgdeltakelsen er for lav, særlig blant ungdom og unge voksne. Det er avgjørende å styrke innflytelsen til de gruppene som er svakt representert i demokratiet. Alle innbyggere skal ha reell mulighet til å delta i beslutninger som angår seg og sitt nærmiljø. De Grønne vil bekjempe konsentrasjon av politisk og økonomisk makt og innflytelse. Vi vil styrke lokaldemokratiet og sivilsamfunnet, og jobbe for demokratisk kontroll over infrastruktur og viktige tjenester. Den offentlige samtalen må være åpen, inkluderende og faktabasert, og beslutningsprosesser må være gjennomsiktige. Alle må gis god informasjon om demokratiske prosesser, og det offentlige må legge til rette for at alle som vil delta kan få nødvendig kunnskap og kapasitet. 

Demokratisk samspill

FN arbeider med demokrati på mange ulike måter, for eksempel gjennom UN Women, FNs utviklingsfond (UNDP), FNs demokratifond (UNDEF), FNs fredsbevarende operasjoner og FNs høykommissær for menneskerettigheter.

FN bidrar til demokrati ved

  • å hjelpe nasjonalforsamlinger med å utvikle gode systemer for maktfordeling og ansvarliggjøring av beslutningstakere
  • å hjelpe stater med å styrke uavhengige og nasjonale domstoler og menneskerettighetsinstitusjoner
  • å hjelpe stater med å sikre ytrings- og pressefrihet gjennom å utvikle gode lover og å styrke medienes kapasitet
  • å hjelpe stater med å utvikle lovverk som ivaretar organisasjonsfriheten
  • å styrke staters evne til å gjennomføre frie og rettferdige valg
  • å promotere kvinners deltakelse i den politiske og offentlige styringen av samfunnet



FNs arbeid med demokrati ble mer direkte og omfattende etter den kalde krigens slutt. Siden 1991 har FN bidratt i gjennomføringen av nasjonale valg i mer enn hundre land. FNs støtte til gjennomføring av frie og rettferdige valg i et land er ofte en del av FNs fredsbevarende eller fredsbyggende operasjoner.