Grønn lokalsamfunnsreform
En grønn lokalsamfunnsreform lærer av naturen. Den har mål om å skape subjekt - subjekt-samspill som dekker alle menneskers grunnleggende behov uten å gå utover naturens tålegrense. Dette målet holdes varmt. Den inkluderer helheten og ser den gjensidige avhengigheten mellom systemene i hele nettverket. Den er kreativ og eksperimenterende, finner og prøver ut nye løsninger ved å koble og koordinere ideer og handlinger.
Hvordan skal løsninger frambringes og av hvem for å løse hvilke utfordringer?
Den viktige politiske aksen, sentrum - periferi. En grønn lokalsamfunnsreform bryter med dagens sentralisering.
Sentralisering
I et sentralisert samfunn finnes en sentrumsmakt som alle andre må forholde seg til . Samfunnet bygges ovenfra, fra denne sentrumsmakten. Sentrumsmakten blir betraktet som dem som har ekspertisen, og som andre skal veiledes av. I denne forstand betyr sentrum aktivitet, periferi betyr passivitet. Sentrum har status, jo lenger unna i periferien, jo mindre makt og mindre status. Avstanden mellom beslutningstaker og de som berøres er gjerne stor. i tillegg oppstår et mulighetstap fordi det ikke er forbindelser, samarbeid og makt mellom de andre aktørene.
I det sentraliserte samfunnnet er effektivitet en svært sentral verdi, derfor tvinges alle inn i stordrift og monokulturer. Også i byene og i tettbygde strøk opplever folk at tjenestene flyttes fra nærmiljøet og at lokalkunnskap, tilstedeværelse og trygghet forsvinner. Ressursene som før var til stede for å forebygge, hjelpe og lytte flytter ut av lokalsamfunnene og inn i store, sentraliserte enheter. Sentralisering er tett knyttet til byråkratisering som ofte er forstadiet til privatisering. Sentralisering fører derfor ofte til et mer sårbart samfunn. kaldere samfunn som bryr seg mindre, mer ensomhet.
Den politiske motsetningen mellom sentrum og periferi er i dag sterk pga denne organiseringen. Geografisk kan den uttrykkes som på bildet over, men sett i et maktperspektiv, så vil sentrum i tillegg stå over og periferien befinne seg under. Begge deler er tilfelle.
Desentalisering eller distribuering?
er medmenneskelig ved at den tilbyr varer og tjenester nær folk og bygger identitet og sosiale bånd ved et hyggelig sentrum med lokalt marked og utfoldelse for små og store.
Et mangfold av bidrag fra folk selv, kreativitet og overraskelser gjør sentrumsmarkedet til en magnet. Det må kunne foregå også på vinteren med tilpassede aktiviteter. Derfor må det sørges for markedsplasser som er store nok.
Alt som gjøres skal bidra til økologisk balanse og sirkulære prosesser.
En bærekraftig strategi i møte med tunge sentraliseringskrefter
Vi vil et samfunn der mennesker kan utvikle seg i frihet og trygghet, hvor vi tar ansvar for eget liv, for fellesskapet og for naturen.
Det bor mye kreativitet og medansvar for individ og fellesskap i alle mennesker og i alle lokalsamfunn. Utfordringen ligger i å legge til rette for å frigjøre de konstruktive kreftene gjennom ulike former for dialogiske prosesser.
samarbeid og samarbeidet må være fokusert rundt det å finne / bidra til løsninger
selvorganisering, men ikke laiseez-faire
verdigrunnlag .
små forskjeller
desentralisering
alternativet til markedsliberalisme
eierskap
et samfunn med små sosiale, geografiske og økonomiske forskjeller. Rettferdig fordeling, små forskjeller, gode levekår og sosial tillit henger tett sammen. utjamning mellom samfunnsgrupper, mellom landsdeler og mellom rike og fattige land. For å oppnå rettferdig fordeling trenger vi et levende folkestyre og en tydelig desentralisering av makt, kapital og bosetting. løfte fram folkestyret. det beste
En sunn balanse mellom offentlig og privat eierskap
Natur, miljø og klima må derfor sees i sammenheng med alle øvrige samfunnsmål, . Senterpartiet vil at Norge skal ta sin del av ansvaret for å løse miljø- og klimaproblemene.
Fred
mellom folk og nasjoner bygger på gjensidig respekt og toleranse. Norge må arbeide for en verden der konflikter løses med politiske og diplomatiske midler. Styrke den nasjonale selvråderetten og mener mellomstatlig samarbeid mellom selvstendige land best ivaretar borgernes behov. forsvare menneskerettighetene og den liberale rettsstaten.
Bosted
Det er ingen selvfølge at det bor folk i hele Norge, i bygd og by. folk på fritt grunnlag kan velge hvor de vil bo, enten det er i tettsteder, småbyer, bygder eller storbyer. Vi vil sørge for at arbeidsplasser, infrastruktur, velferdstilbud, trygghet og muligheter finnes over hele Norge, i store og små samfunn. Gode tjenester nær folk gir trygghet og forutsigbarhet i hverdagen. Alle har rett på gode tjenester i nærmiljøet. Oppvekst- og utdanningstilbud, helse- og omsorgstjenester og politi/brannvesen skal være godt utbygd over hele landet. God beredskap krever lokal forankring. Oversiktlige samfunn hvor man tar vare på hverandre og har gode levekår er den beste beredskap. Sentralisering og negative konsekvenser av stordrift rammer hele landet, ikke bare distriktene. mens desentralisering fører til et mer robust samfunn.
«nei» til sentralisering og stordrift er et «ja» til et mangfoldig Norge med likeverdige muligheter, uansett hvor du bor. En politikk for hele Norge er den beste politikken både for bygd og by. Kommuner og fylker er under økonomisk press og bruker mye krefter på å vurdere nedskjæringer. Det er lite rom for å inspirere eller bidra til utvikling. Dette må endres. Senterpartiet er et folkestyreparti. Vi mener at beslutninger skal fattes av folkevalgte som kan kastes eller gjenvelges av velgerne ved valg. EU og EØS er overnasjonale organisasjoner som flytter makt og ressurser lenger unna folk. Derfor er Senterpartiet mot norsk medlemskap i EU og vil utrede alternativer til EØS-avtalen som tilknytning til det europeiske markedet. Senterpartiet ønsker at våre felles ressurser - som vind- og vannkraft, havressurser, olje og gass, mineraler og metaller, jorda og skogen - skal være under norsk styring. Norske naturressurser skal forvaltes slik at de skaper arbeid og velferd for folk i hele Norge. Det gjøres best fra Norge, av folkevalgte organ.
Kerala, et moteksempel underpandemien kk 19.06.21. Lokale ressurser ble kartlagt for å fremme en bærekraftig utvikling og samarbeid.
Radikal desentralisering til demokraatisk valgte kommuner. takket være rettigheter, demokratisk deltakelse og jordreform har ikke eliten kunnet dominere de lokale institusjonenen og prosjektene, noe som er vanlig. fram til april 2020 klarte man å bremse viruset til et minimum. motsatt i sverige der NPM og privatisering førte til høye dødstall.Frivilllige tiltak og lokal ressurmobilirsering motvirket sentralregjeringens forsøk på å strupe tilførselen av skatteinntekter som kontrolleres sentralt. må kompletteres med institusjoner for bredere samarbeid i stor nok grad. den lokale økonomien må kobles til den eksterne og den offentlige planleggingen må skje i samarbeid med privae aktører dessuten må likale organisasjoner samarbeide på delstatsnivå. Auutoritære systemer er ingen løsning.. KKP kunne ikke kontrllere produksjonen i folkekommunene, men måtte gå over til markedsløsninger i korrupt samarbeid med partiledere og forretningsmenn. Det avgjørende elementet er demokratisk medvirkning av sterke ide- uten, er det fare for at en populistisk politiker vil kunne dominere. og interesseorganisasjoner
dette har sammenheng med hvordan demokratiet er utformet. her engasjeres alle, men bare for stemme inn sentrum. fordelen er at de må forholde eg til folks stemmegiving, men løftene kan brytesm hukommelsen er kort. demokratiet bestemmer hvem som er sentrumstoppen. det gjøres teoretisk, ved at en stoler på det d sier, ikke det de gjør. ,... https://klassekampen.no/utgave/2021-06-19/kerala-et-moteksempel
stein rokkan
https://no.wikipedia.org/wiki/Politisk_filosofi
En grønn byutvikling
Hvis vi først sier som danskene, at byer skal være sosialt og økonomisk blandet, så kan tiltakene komme etterpå - og de må dessuten monne. Bitraf, et skaperverksted i Oslo (Thomas winter, dgl. Leder)
Lokalsamfunn, De Grønnes program